Osp | |
Ospeskog i Belarus | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: Livskraftig Status i Noreg: Livskraftig Utbreiinga av osp | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Overrekkje: | Landplantar Embryophytes |
Rekkje: | Karplantar Tracheophytes |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
Orden: | Vierordenen Malpighiales |
Familie: | Vierfamilien Salicaceae |
Slekt: | Poppelslekta Populus |
Art: | Osp P. tremula |
Vitskapleg namn | |
Populus tremula |
Osp (Populus tremula) er eit lauvtre i poppelslekta som er kjend for å skjelva mykje og høglytt med lauvet. Treet veks i Nord-Europa og Asia. I Noreg finst den nordlegaste førekomsten av osp i Gamvikneset i Finnmark. Dette er den nordlegaste naturlege førekomsten i verda.
Osp er tradisjonelt blitt brukt til å laga matilåt av, fordi treet ikkje set smak på maten, og held seg lyst og vakkert også når det blir gammalt. Det blir brukt til å laga sikre fyrstikker med liten etterglød, og til å laga cellulose og sponplater.