Helt eller heltinne er ein beundringsverdig person som har peikar seg ut gjennom å visa mot eller utføra bragder. Helten kan vera hovudpersonen i ei forteljing, som eit episk dikt, roman eller film, eller i ein viss situasjon.[1]
I gresk mytologi vert heltane kalla hero (ἥρωι, 'halvgud'), noko som på mange språk har gitt ordet helt, også på norsk; heroisk (heltemot). Dei greske heroane hadde ofte guddommeleg hjelp, noko som også er vanleg blant heltar i andre mytologiar. Dei er spesielt tilgodesette av gudane, men er ikkje udødelege.
Soger om heltar kan tene som moralske døme, som ein etisk kode i ein kultur , særleg for dei unge. I klassisk oldtid spelte heltekultar, ærefrykta for guddommelege heltar som Herakles, Persevs, eller Akilles, ei viktig rolle i gresk religion. Seinare romerske keisarar nytta heltetilbeding for deira eigen apotheose (forherlegdom).